Norge er kjent for å ha den beste akevitten, men hva skiller vår akevitt fra andre lands? Jo, vi bruker potet til destilleringen, ikke korn som i Norden for øvrig.
Man er ikke helt sikre på når vi begynte å lage akevitt, men det er funnet skriftlige kilder i Norge datert 13. april 1531, gjennom et brev fra Høvedsmann Eske Bille på Bergenhus festning til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros der han skrev:
«Kjære Herre, verdige Eders nåde vite at jeg sender Eders nåde noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vitae og hjelper samme vatn for alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes».
Forsendelsen inneholdt livets vann – akevitt – som de den gang trodde kunne kurere all sykdom. Akevitten var nok annerledes enn den akevitten vi kjenner i dag, da det ble brukt korn i destilleringen og ikke potet som nå. Mest sannsynlig inneholdt den også medisinplanter som karve og anis, noe vi også finner i dagens akevitter. Selv om vi ikke lenger tror at akevitten kan kurere sykdom, står tradisjonen sterkt i Norge i dag.
13. april markerer vi at Norge har et brennevin i verdensklasse, og i år fyller akevitten 489 år. Akevitt er en drikk med lange tradisjoner og spennende historie, og flere personer har utmerket seg i historien, blant annet akevittens far og linjeakevittens mor.
Christopher Hammer – akevittens far
Først på 1700-tallet poteten kom for fult, etter at Christopher Blix Hammer (også kaldt akevittens far), skrev bøker for norske bønder. Disse omhandlet blant annet selvberging, kvalitetsheving og nasjonal selvfølelse. Han anbefalte bruk av norske råvarer framfor import. En morsom kuriositet er at Hammer var erklært avholdsmann.
Fakta: For å kunne kalle norsk akevitt for «norsk akevitt» skal følgende krav være oppfylt:
- Skal være produsert i Norge
- Den skal bestå av potetsprit framstilt i Norge
- Akevitten skal inneholde minimum 95% norske poteter
- Må være modnet i fat
- Modningstid minimum seks måneder på fat som under 1000 liter
- Er fatet større enn 1000 liter, må den lagres minimum 12 måneder
Les også: Hvilket krydder brukes i en akevitt?
Catharina Lysholm – linjeakevittens mor
Catharina Lysholm var, tross sin aristokratiske bakgrunn, ingen pusling. Hun var nemlig en ledende forretningskvinne under Trondheims gullalder på 1700-tallet.
Historien sier at på et av hennes skip med kurs for det fjerne Østen, «Trondhiems Prøve», befant seg noen fat brennevin. Disse var ment å omsettes i det som i dag heter Jakarta, men man antar at spriten ikke falt i smak – da fatene var med skipet hjem igjen.
Da det kom tilbake til Trondheim i 1807 oppdaget man derimot at spriten smakte mye bedre enn den man sendte avgårde et par år tidligere, og dermed var grunnlaget for dagens linjeakevitt lagt.
Det kreves i dag at, for å benytte begrepet linjeakevitt, må akevitten ha krysset ekvator to ganger.
Har du lyst å lære mer om akevitt? Vi holder smakinger i Oslo, og du kan melde deg på her.
Artikkelen ble første gang publisert 10.04.2019.
(Kilder: Arcus, Lovdata, Norske Akevitters venner)
